Vurdere

Er din idé unik og trenger beskyttelse?

Ideer kan ikke formelt beskyttes, men når ideen er realisert i form av et produkt eller en tjeneste kan du få beskyttelse.

Dersom produktet eller resultatet av ideen din bærer i seg en unikhet og nyhetsgrad, så er det lurt å ta dine forholdsregler. Selve ideen kan du kun beskytte gjennom å holde den hemmelig samt kreve taushetserklæringer etc. For noen er det vesentlig å beskytte seg mot å bli kopiert, mens for andre er ikke dette et tema.

Det finnes ulike beskyttelsesformer gjennom dagens lovverk. Noen ordninger krever at du aktivt beskytter rettighetene dine, mens andre beskyttelsesvern oppstår automatisk. Før du vurderer hvilke aktive skritt du skal ta for å beskytte deg kan det være en fordel å ha noe kjennskap til hva som kan beskyttes og hvordan dette gjøres.

Videre anbefaler vi at du tar et bevisst og gjennomtenkt valg når det gjelder din strategi for beskyttelse av det du utvikler, din IPR strategi  (IPR = Intellectual Property Rights) på norsk imaterielle rettigheter.

Du kan søke beskyttelse innen 3 hovedområder:

1. PatenterFor å få patent må oppfinnelsen din være en praktisk løsning på et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Du kan ikke få patent på en idé uten å forklare eller vise hvordan den kan gjennomføres i praksis.Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres. For eksempel glidelåser, datamaskinteknologi og blodanalyser.Patentsøknader er svært dyrt og tidkrevende. Du må vurdere nøye om gevinsten er verdt kostnaden. For noen er patent helt nødvendig, for andre er det bortkastet tid.
2. VaremerkebeskyttelserDu kan beskytte navnet på ditt produkt eller foretak, logo samt slagord, og da er det varemerkeregistrering som er aktuelt. Sjekk alltid om det allerede foreligger noen som bruker navnet og kanskje har beskyttet det.Patentstyret har utviklet en app som heter «Navnesjekk» . Her vises treff i Patentstyrets base for varemerker. Her finner du alle varemerker søkt beskyttet eller registrert i Norge. Se mer her
3. DesignbeskyttelseDesign refererer til utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt.Hva kan designbeskyttes?
   • Form og utseende på et produkt, for eksempel utformingen av en tannbørste, bil, skip, telefon eller et møbel
   • Deler av produktet, for eksempel tannbørstehode, stolben, tastatur til telefon
   • Utseende på ikke-fysiske gjenstander slik som skjermbilder for web, bevegelig design, typografiske skrifttyper og grafiske symboler. (Du kan ikke registrere dataprogrammer.)
   • Et ornament, for eksempel dekoren på et servise eller figureringen på tekstiler og tapet.
   • Et interiørmessig arrangement, som for eksempel et kafé- eller butikkinteriør

   Kilde: Patentstyret.no

   En designrett er en rettslig beskyttelse av produkters utseende som oppnås ved registrering etter søknad til Patentstyret. En slik registrering gir innehaveren en tidsbegrenset rett til å nekte andre å utnytte designet, typisk ved å fremstille eller selge produkter med samme utseende. Eneretten til å utnytte designen vil gi et konkurransefortrinn og kan videre gi respekt og avstand til konkurrenter.

Du finner veldig god hjelp og masse informasjon hos Patentstyret rundt dette tema, bare still deg selv spørsmålet om du er i målgruppen først og at du virkelig vil tjene på denne prosessen

Hva gir automatisk beskyttelse?

Opphavsrett

Dersom du lager et bilde, en sang, tar et fotografi eller utvikler en programvare som har en viss skapende og kreativ side ved seg, har du laget et åndsverk. Opphavsretten er en rettighet skaperen av åndsverket får. Opphavsretten er regulert i åndsverksloven. Denne formen for rettighet oppstår automatisk i det åndsverket skapes og tilhører den som skaper verket.

VFO (det statlige Veiledningskontoret for Oppfinnere) har satt opp følgende gode råd til oppfinnere

1. Sjekk tidlig at det finnes et potensielt marked for produktet. Definér hvem dine kunder er. Det er markedet og kundene som vil avgjøre om du vil lykkes!
2. Undersøk om det finnes liknende løsninger i markedet, eller om det er patentert liknende løsninger tidligere. Bruk internett og fagpersoner som hjelpemiddel.
3. Kartlegg dine tre viktigste konkurrenter. Hvorfor vil kunden kjøpe din løsning i forhold til det som eksisterer?
4. Vil det være mulig å produsere produktet til en pris som gjør at det kan bli konkurransedyktig i markedet?
5. Som regel bør man avslutte utviklingen av produktet før en søker patent. Husk at en videreutvikling av produktet etter at du har søkt patent kan føre til at du ikke kan få beskyttelse på den nye løsningen.
6. Søk ikke patent- eller mønsterbeskyttelse før du har grunnleggende kunnskaper om tidsfrister og kostnader. Du bør kunne sannsynliggjøre at prosjektet vil lykkes og at det kan finansieres før du innleverer søknad om rettslig beskyttelse.
7. Lag planer for å lykkes med ditt prosjekt. Sett opp aktivitets- og fremdriftsplaner. Dersom du ikke vet hvordan, må du selv innhente kunnskap eller skaffe ekstern kompetanse. DU er prosjektlederen.
8. Skal du etablere egen bedrift, samarbeide med eksisterende (joint venture), eller selge ideen? Du må tidlig gjøre deg opp en mening om hvilken strategi du skal velge.
9. Hvordan skal hele prosjektet finansieres? Sett opp salgsargumenter for å overbevise andre om å investere i ditt prosjekt.
10. Sørg for å ha et godt prosjektteam; rekrutter erfarne personer og investorer, med et godt nettverk. De kan hjelpe deg videre. Å lykkes alene er vanskelig og lite effektivt. Bruk juridisk bistand før avtaler undertegnes.
11. Ikke undervurder den tid og de ressurser som kreves for å lykkes. Et prosjekt kan ta flere år før det lykkes. Målet må uansett være å komme hurtig ut i markedet.